fbpx

Hva er funksjonell medisin?

Funksjonell medisin tar i bruk både resultater fra den siste innen biomedisinsk forskning og eldre medisinske kunnskap.

Funksjonell medisin prøver å identifisere hvorfor en sykdom oppstod. Den adresser heller grunnleggende
årsakene til sykdommen enn symptomer. Det er kjent at den samme sykdommen kan
ha forskjellige årsaker og forløp. En og samme årsak kan resultere i forskjellige sykdomsbilder. 

Funksjonell medisin prøver å forstå individuelle genetiske og livsstilsfaktorer for å
så lage en personlig behandlingsplan og reversere sykdomsprosesser.

Funksjonell medisin bruker flere behandlingsmetoder og innfallsvinkler, slike som kosthold og livsstilsendringer. Urter og vanlige medisiner tas i bruk samtidig for å oppnå best mulig effekt og det optimale funksjonsnivå.

Funksjonell medisin oppfordrer pasient til å jobbe aktivt sammen med legen.

Funksjonellmedisinske prinsipper kan brukes ved mange tilstander:

  • Autoimmune sykdommer
  • Astma
  • Allergi
  • Sykdommer i mage-tarm (fra magesår og irritabel tarm til Crohns sykdom)
  • Sukkersyke
  • Overvekt
  • Hormonforstyrrelser
  • Høyt blodtrykk og hjerte-kar sykdommer
  • Begynnende Parkinsons sykdom
  • Tidlige stadier av demens
  • Depresjon
  • Kronisk utmattelse
  • … og mange flere

Lær mer om funksjonell medisin, intervju med Caluna

Da Irene Shestopal begynte som fastlege, ble hun forbauset over hvor mange som hadde Hashimoto, lavt stoffskifte.

Les hele artikelen i Caluna.

Intervju i Helsemagasinet

Klar for å motvirke utvikling av demens

Tekst: Iver Mysterud . 

Foto: Shutterstock

Helsemagasinet har i flere artikler satt fokus på den amerikanske nevrologen Dale E. Bredesen og hans protokoll for å motvirke utvikling av demens.1,2  Irene Shestopal er Norges andre lege som har fått systematisk opplæring i hvordan den brukes.

Bredesen (f. 1952) har trolig utviklet den viktigste og mest effektive metoden for å behandle mild grad av Alzheimers sykdom i moderne tid. Tilnærmingen er bred og tilpasset hver enkelt pasient, og i sentrum står å optimalisere kroppens energistoffskifte. Protokollen omfatter å endre kostholdet, å ta et vidt spekter av tilskudd, å faste, å redusere stress, å få nok og god søvn og å trene regelmessig. I tillegg settes inn tiltak mot eventuell forgiftning av tungmetaller og/eller giftstoffer produsert av mikroorganismer. Ved behov arbeider man med hormonbalansen og stabilisering av blodsukkeret. Bredesens protokoll kalles ReCODE (Reversal of COgnitive DEcline), altså reversering av kognitiv svikt. Kognitiv svikt kan utvikle seg til Alzheimers sykdom, og derfor er det viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig for å motvirke at en pasient etter hvert får denne diagnosen. Fordi protokollen omfatter mye testing og tett oppfølging av lege, har Bredesen brukt mye tid på å lære opp kolleger fra hele verden. Gledelig nok har Norge med Irene Shestopal fått en lege som kan følge opp pasienter som ønsker å bruke ReCODE.

Hvordan ble du interessert i Bredesens protokoll?

– Jeg hørte om den i 2015 under videreutdanningen min ved Institutt for funksjonell medisin (IFM) i USA. I 2017 deltok jeg på den årlige internasjonale funksjonellmedisinske konferansen, der jeg hørte på to forelesninger av Dale Bredesen. Jeg ble fascinert, men følte at jeg ikke hadde fått nok kunnskap til å bruke ReCODE på bakgrunn av disse forelesningene. IFM arrangerte flere sertifiseringskurs der man studerte ReCODE-protokollen og hvordan den skulle brukes, men jeg hadde dessverre ikke anledning til å komme til USA og delta. Jeg ble glad da jeg på våren 2018 fikk tilbud om å ta sertifiseringskurset på nettet, sier Shestopal.

– Jeg tok et internettkurs i ReCODE, som inneholder 30 timer med forelesninger, annen informasjon, deloppgaver og slutteksamen. Jeg synes kurset var godt og vel verd pengene det kostet, svarer Shestopal. – Jeg er ganske fersk i dette feltet og ble sertifisert i mai 2018, legger hun til.

Original artikelen finner du på Helsemagasinet.